Dette innlegget er tidligere postet på Brumlefantens blogg.

Stoler du på Jens Stoltenberg? Når er det du stoler på ham? Når han snakker mot den ene mikrofonen og forsvarer den voldsomme innvandringen og begrunner nødvendigheten av den på grunn av arbeidskraften? Eller når han snakker mot den andre mikrofonen, og sier at det i finanskrisen er viktigst å holde arbeidsledigheten nede? Er det ikke egentlig litt problematisk å stole på begge deler?  For meg er disse to utsagnene slik at kun et av dem kan være sant, og det andre må være løgn. Og, det holder rett og slett ikke for meg å ha en statsminister som snakker bare 50% sant.

Like fullt ser vi at strømmen av innvandrere er like stor enten arbeidsledigheten er høy eller lav, om det er Jens Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik er statsminister. Man løser heller ikke et varig arbeidskraftproblem med å hente inn folk fra andre land, men man klarer å forutse ting som eldrebølgen, og forbereder landet på det ved å oppfordre folk til å produsere flere barn.

Innvandringen er ikke et resultat av Stoltenbergs naivitet eller Norges mangel på arbeidskraft. Om vi skal finne en enkel ting å legge skylda på, så er det avtalene som ble inngått for at araberne skulle åpne oljeeksporten etter Yom Kippur-krigen i 1973.

Egyptere kom over Suez-kanalen og Syrierne kom over Golanhøyden og angrep Israelske mål den 6. oktober 1973. Det var Egypt og Syria som fysisk angrep Israel, men de hadde stor støtte i andre arabiske land. Krigen varte i 20 dager, og ettersom Israel ligger der det ligger fremdeles, så er det ingen tvil om hvordan denne krigen endte. Men, det skjedde ting i kjølvannet av dette. Arabiske land klarte nemlig å enes om noe. De skapte OPEC, en organisasjon av oljeproduserende land. For å straffe Israel og den vestlige verden sluttet de å eksportere olje. Samtidig hadde de også ‘Den Arabiske Liga’, som jobbet for det samme.

Vi som er litt oppi årene husker jo bildet av Laffen, altså gamle kong Olav, på trikken under oljekrisen i 1974. Vi hadde bilfrie dager og alt ble gjort for å spare på den lille olja vi hadde. I 1974 produserte ikke vi for mye olje selv, men samfunnet var bygget opp på en måte som gjorde oss avhengige av den.

For å få oljekranene åpnet måtte den vestlige verden gå med på følgende krav:

• Åpne opp for innvandring fra den arabiske delen av verden.
• Legge til rette for arabernes religion.
• Fremme et syn om den arabiske verden og deres religion som noe godt og positivt.

Oljen kom tilbake, og det er rimelig klart at vestlige ledere dermed hadde solgt sin sjel til islam, og avtalt ting som hele den vestlige verden lider for i dag, og som vil sørge for at den til slutt går til grunne.

En dag vil millioner av menn forlate den sørlige halvkule og strømme inn i den nordlige halvkule. Ikke som venner. De vil strømme inn og overta samfunn etter samfunn ved å befolke dem med deres barn. Seieren vil tilkomme oss gjennom fruktbarheten til våre kvinner.

Hourari Boumedienne, president i Algerie i en tale i FN i 1974.

Her er vi jo litt inne på nettopp det jeg skriver om i blitt blogginnlegg ‘Den islamske trussel’. Nettopp dette poenget med å overta den vestlige verden ved å befolke den, er referert til av utallige muslimske ledere, blant andre Muammar Khadaffi.

For mange regjeringer kunne det faktisk se nokså positivt ut med økt innvandring og bedre kontakt med den arabiske delen av verden. Man ville få nye markeder, lettere tilgang til ressurser, arbeidskraft osv. Noen land, som f. eks. Frankrike og England hadde de siste årene mistet mye av seg selv i sine ‘tap’ på kolonifronten. Hva kunne vel være bedre enn å få de samme mulighetene tilbake, men denne gangen uten alle problemene? Og, spør du en politiker, så finnes jo ikke problemene heller.

For Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet er innvandring fremdeles en gullgruve. Det er derfor de negative sidene ved innvandring aldri blir tatt frem i lyset. Stoltenberg importerer 100.000-200.000 nye velgere i hver stortingsperiode. Det er rett og slett innvandringen som sørger for at han sitter med makten. Han opplever ikke problemene med innvandring fra sitt kontor på Stortinget, i statsministervillaen i Parkveien eller fra baksetet i en limousin. Sett fra Stoltenbergs side er det klart at innvandring er bra. Det holder folk sysselsatt, fordi vi må bygge en ny, middels stor by hver eneste år. At vi livnærer oss av vår egen hale ser ikke ut til å bekymre statsministeren. Han forsinker prosessen ved å finne på flere avgifter, kutte i utgifter og øke skattene, slik at halen blir litt lenger for en stakket stund.

Etter at OPEC og Den Arabiske Liga stoppet embargoen, og innflytelses- og innvandringsavtalene ble et faktum, har det hele tiden ballet på seg med flere avtaler. Disse foregår ikke i offentlighet, slik man kanskje skulle håpe. Det foreligger ikke mye politikk i disse avtalene, men det er mer byråkrati for å justere de avtalene som allerede foreligger. Visste du for eksempel at man i 1995, under et møte i Spania, avgjorde at Europa, altså EU, inkludert EØS-landene, skulle ta i mot 50 millioner afrikanere?

Teorien om Eurabia er med andre ord ikke bare et resultat av nød, forfølgelse og derav høy innvandring til Europa. Eurabia blir et resultat på grunn av overlagte handlinger fra våre ledere.

Jeg er sikker på at kong Olav hadde valgt å ta trikken resten av livet om han visste hva konsekvensene av å komme ut av oljekrisa ville bli. Det er nok også mange motstandsfolk fra krigen som ikke bare snur seg i grava, men som roterer som en helikopterrotor av det som er i ferd med å skje.

Eurabia, 10.0 out of 10 based on 1 rating

Ingen relaterte innlegg.