Gro Harlem Brundtland var Norges statsminister i periodene 4. februar-14. oktober 1981, 9. mai 1986-16. oktober 1989 og 3. november 1990-24. oktober 1996. De fleste var fornøyd med Gro. Hun svingte opp med ‘Gro-dagen’, fortalte oss at det er typisk norsk å være god osv. I ettertid har det imidlertid vist seg at Gro ikke akkurat gikk foran som et godt eksempel da hun forsøkte å få den norske stat til å betale hennes hofteoperasjon, selv om hun ikke lenger var medlem i folketrygden.

Nordmenn ser litt på Gro Harlem Brundtland med den samme entusiasmen som Elling. Gro er Ellings helt. Det er kanskje ikke så rart. Det virket som at Norge hadde en støere kurs den gangen. Eller er det bare rett og slett slik at det er Gro Harlem Brundtlands politikk vi er ofre for i dag?

På slutten av 70-tallet ble Brundtland stortingspolitiker. Hun kom inn fra Oslo Ap, og ble fort medlem i forskjellige komitéer og utvalg. Hun har i nesten hele sin topp-politiske karriere sittet i Finanskomitéen, Utenriks- og konstitusjonskomitéen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomitéen. Hun har også vært delegat til Nordisk Råd. Med andre ord en flink og aktiv dame.

I 1979 fremla hun Stortingsmelding 74. Dette er til tider nokså makaber lesning, og man får etterhvert vanskeligheter med å tro det er skrevet av en norsk arbeiderpartipolitiker.

«De senere års krisetendenser i økonomien nasjonalt og internasjonalt, økt hjemlig arbeidsløyse og boligmangel er blant de ting som har fått en del aggressive diskriminerende holdninger fram i lyset. Bortsett fra et par organisasjoner som har i sine formålsparagrafer å bekjempe «skadelig innvandring» og fremmede «raser» på norsk jord, – er det mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner skyldes til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.»

Ja. I dag vet vi dog mer. Feilinformasjonen kommer fra regjering, politikere og norsk presse.

«Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Ett av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet.» … «Derfor er det viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrierer for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap.»

Der ser vi hvordan holdningsskapningen begynner. De samme løgnene skal prentes på oss igjen og igjen. Videre fremkommer det hvordan hun har tenkt å spre sin holdningsendring.

«… Imidlertid er det ikke alle nordmenn som er medlem av en frivillig organisasjon, et politisk parti, en kulturforening, eller som aktivt oppsøker informasjon om innvandrerspørsmålet på annen måte.»

Hun fortsetter:

«Derfor er det viktig å få i gang k o n k r e t e tiltak i folks eget lokale miljø – enten det er blokka, oppgangen, småhusbebyggelsen, beboerforeningen m.v.»

Hun skal ikke bare rundt i nærmiljøet og frelse alle, men det skal selvfølgelig gå igjen i TV og radio også.

«De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet. Dette kan gjøres på mange måter, men det er ikke sannsynlig at oppslag og programmer om hvor mange problemer innvandrerne har osv., er det gunstigste utgangspunktet for forståelse.»

Indoktrineringen i skolen er heller ikke glemt.

«Skolemyndighetene har påtatt seg et ansvar for at opplysnings- og holdningsdannende virke begynner med barn og ungdom. Et videre skritt kan være at kunnskap om arbeidsinnvandring, fremmede kulturer, andre religioner osv. tilpasses mønsterplanen.»

Her skal man formes gjennom skolegang, organisasjonsarbeid, i velforeningen på tunet og på TV og radio.

«Holdningsdebatten er i overveiende grad rettet mot den norske del av befolkningen.»

Det er jo vi nordmenn som må integreres. Dette ble altså planlagt for 31 år siden. Men, hvilke krav stilles til innvandrerne?

«Den enkelte innvandrer må likestilles med norske borgere med hensyn til rettigheter og plikter. De ulike innvandrer- og minoritetsgruppers kulturelle, sosiale og religiøse særtrekk må dessuten respekteres og gis muligheter til utfoldelse på lik linje med majoritetssamfunnets kultur.»

Her snakker vi altså om full meny fra første dag, selv om man beholder sin religion, kultur og sitt sosiale system. Hun går enda lenger her.

«En ønsker ikke å stille noen krav om at innvandreren skal bli mest mulig norsk (assimileres) selv om han eller hun vil bosette seg her for godt.»

Hva med denne:

«Innvandrergrupper må informeres om assimilasjonsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager.»

Jeg har spart det beste sitatet til slutt.

«Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med fordømmelse av en persons vrangforestillinger kan føre til en knebling av debatten.»

Synes du det har blitt mange voldtekter, kriminalitet og andre negative ting med innvandringen? Husk at det bare er en vrangforestilling.

Landsmoderen og innvandring, 9.9 out of 10 based on 14 ratings

Ingen relaterte innlegg.