Som aktiv islamkritiker har jeg etterhvert blitt vant til å høre at jeg er en rasistisk noksagt med en høy grad av fremmedfrykt og fint lite vett. Dette er forståelig, for jeg er veldig enig med Trond Ali Lindstad, Yousef Assidiq og en del andre skriveføre muslimer;

Nordmenn kan ikke nok om islam.

Derfor har jeg skrevet denne artikkelen. Den er skrevet for alle, men er i utgangspunktet myntet på alle som forsvarer islam, alle som ikke tror islam er negativt, og alle som rett og slett blåser i hva som skjer. Håpet mitt er ikke nødvendigvis å overbevise deg, men å få deg til å forstå at min islamkritikk ikke er fundert på verken fremmedfrykt, fremmedhat, rasisme eller uvitenhet.

Jeg kan selvfølgelig ta feil. La oss si at dette er min teori. På den andre siden ligger det vi kan kalle den offentlige teorien, hvor mangfold, multikultur og islamsk innvandring er berikende og flott. Disse teoriene kan ses på som ytterpunkter. Et sted mellom disse teoriene finnes sannheten. Les denne artikkelen, se hva som skjer i samfunnet, og gjør deg opp din mening.

Den store forskjellen

Jeg er av den mening at den mest utbredte oppfatningen av islam her i Norge og resten av Vest-Europa, er som man oppfatter kristendommen. Man tenker på islam som en nært beslektet religion, ettersom det blir sagt at den er en abrahamittisk religion som kristendommen, at det tros på den samme guden og at det er mange andre likheter som at Noah, Moses, Abraham og Jesus er omtalt i Koranen. Man tror dermed at det er noe av det samme, men at mangel på skikkelig ledelse og mangel på naturressurser og andre ting gjør at de bare ligger noen år etter oss.

Dette er en katastrofal misforståelse. Når hele oppfatningen og virkelighetsforståelsen er tuftet på en gedigen feiltolkning, så blir også alt annet feil.

Det er i utgangspunktet to grunner til den enorme forskjellen. Det ene er de hellige skriftene og det andre er det man kan kalle revolusjoner.

Bibelen og Koranen

Kristne har Bibelen. Den er skrevet av forskjellige mennesker og er gjenfortellinger, altså tolkninger av historien. Den har også vært gjenstand for endring en rekke ganger. Bibelen er delt i to, et nytt og et gammelt testamente.

Koranen er ikke en gjenfortelling eller en tolkning. Det som står i Koranen er Allahs siste og uforanderlige ord, bragt til profeten Muhammed gjennom erkeengelen Gabriel fra rundt 610 til hans død i 632. Ettersom Muhammed var den siste profet, er det ingen som kan endre den. Koranen er den samme i dag som for 1.400 år siden.

Dette gir ingen rom for slingring. Tror man på en gud, så tror man selvfølgelig på de tingene han har formant gjennom en profet du ikke bare har akseptert, men tilber som den første og den reneste muslim. Tar vi en snartur tilbake til Bibelen, er de ti bud Guds ord. Er man en god kristen, så forholder man seg til disse. Er man en god muslim forholder man seg til Allahs ord.

Det er heller ikke noe vanskelig å se hvor viktig det er å følge de hellige skriftene. De faster og feirer Ramadan. De bygger moskéer. De ber fem ganger om dagen. De må ha halalslaktet kjøtt. De vil ha shariadomstoler. De kan ikke betale renter og ønsker sharialån. De hellige skriftene er så viktige at vi tilpasser samfunnet vårt etter dem.

I tillegg til Koranen har islam flere hellige skrifter. Muhammeds liv og lære er samlet i flere bøker, blant annet Hadith. Dette er gjort fordi en muslim skal leve så nær sin profet som mulig. Han var jo den ultimate muslim, og var så ren i sin tro at han nesten fikk direktekontakt med sin gud.

Jeg skal komme tilbake til Koranen og de andre skriftene senere, og se litt på oppbyggingen og ikke minst innholdet, altså hva en muslim er overbevist om at han må gjøre for sin gud.

Revolusjoner

Kristendommen og islam har opplevd store endringer. For kristendommens del er det Thomas Aquinas som står for den mest radikale forandringen. Han levde på 1200-tallet, var teolog og filosof, og fikk etterhvert mye å si. Aquinas var på sett og vis inspirert av islams al-Ghazali, som er den som har påvirket islam mest. Vi skal se litt mer på al-Ghazali om noen øyeblikk.

De greske teoriene hadde innvirkning på alle, og Aquinas hadde litt sansen for disse. Han jobbet derfor for at kirken skulle åpne for skolastikk, altså en slags lære om virkeligheten, fornuft og fremgang. Han fikk gjennomslag for sine idéer, og fikk også innført eiendomsrett og renter.

Så er det islams al-Ghazali. Han høres jo ut som en kjekk kar, ettersom Aquinas var inspirert av ham. Inspirasjonen gikk ikke så mye på hva man gjorde, men mer evnen til å påvirke sin religion.

al-Ghazali var også teolog og filosof og tok islam i stikk motsatt retning enn det Aquinas gjorde et par hundre år senere. al-Ghazali foreleste på al-Nizamiyyah, et universitet i Bagdad. Til å begynne med var al-Ghazali åpen for skolastikken, men etterhvert ble han mer inspirert av sufisme, spiritualitet og ikke minst dette med årsak og hendelser. Han kom etterhvert frem til at Allah sto bak alt og hadde levert alle løsninger i Koranen. Han forkastet derfor skolastikken, og mente at alle muslimer ville finne svarene på alt i den hellige boken. I enkelte tilfeller ville det gi dødsstraff å følge skolastikken.

For vår del hører det jo også med til historien at kristendommen delte seg i to fraksjoner, protestanter og katolikker.

Tilbake til Koranen

Nå har vi lagt grunnlaget for å forstå forskjellen på kristendom og islam. Da er det på tide å se litt på de hellige skriftene i islam, denne gangen med en ny forståelse for hvordan innholdet skal tolkes av en muslim.

Det første vi må se på er hvordan Koranen er oppbygd. Den er ikke kronologisk, og Muhammeds åpenbaringer fremkommer derfor litt hulter til bulter. Man vet sånn noenlunde når de forskjellige åpenbaringene kom, og når man setter Koran-versene opp i kronologisk rekkefølge, vil man oppleve at den utvikler seg til å bli en bok som beordrer drap, krig og så videre.

Muhammed fikk sine første åpenbaringer da han bodde i Mekka. De første åpenbaringene var en gud verdig, for å si det sånn. Det var godhet mot ens neste og slike ting som vi er vant til fra kristendommen.

Muhammed ble etterhvert en fiende for etablissementet i Mekka, og ble jaget fra byen. Han stakk av til Yathrib, byen som i dag er kjent som Medina. Etterhvert hadde han så mange tilhengere i Yathrib at han ville overta Mekka, og etter tre harde slag underla han seg byen.

De åpenbaringene som kom mens han var i Medina var annerledes enn de han fikk i Mekka. Man skjønner at Muhammed var bitter, sint og hevngjerrig. Det man kan kalle Medina-Koranen er mer eller mindre en sammenhengende oppfordring om krig mot vantro, kristne og spesielt jøder. Man forstår også at alle midler er tillatt, til og med løgn og bedrag overfor sine egne. Alt for å underkaste seg mer land og mennesker.

Mange av Medina-åpenbaringene er rett og slett en motsigelse mot noen av Mekka-åpenbaringene. Man kan ikke være god og gjestfri mot alle når man senere får beskjed om å halshugge dem, voldta konene deres og plyndre dem for alt de eier.

Jeg skal se mer på en del Koran-vers etterhvert.

Profeten Muhammed

For muslimer er det viktig å leve sitt liv så nær som mulig slik Muhammed levde. Han var den første og reneste muslim, og et idol hinsides det vi i den vestlige verden kan forstå. Derfor er det også viktig å se litt på Muhammeds liv.

Han ble født i Mekka i 570. Faren hans døde før han ble født, og moren døde da han var liten gutt. Onkelen oppdro ham, og sendte ham av gårde med nomader. Dette var vanlig for gutter på den tiden. Da han kom hjem begynte han å være med onkelen på handelsreiser. På en tur til Syria møtte han en munk som mente at Muhammed ville bli en viktig mann med tiden.

Han begynte å jobbe for enken Khadia, som var vesentlig eldre enn ham, og styrte hennes karavaner. De giftet seg etterhvert og fikk en del barn, derav to gutter. Guttene døde. Da Muhammed ble 40 red han ofte rundt i ørkenen alene. Det var her han fikk de første åpenbaringene. Han trodde han hadde blitt gal, og turte ikke snakke med andre enn Khadia om det han hadde opplevd. Senere snakket han med onkelen, og etterhvert forkynte han i gatene.

Etterhvert fikk han såpass mange tilhengere at han ble en trussel for for etablissementet i Mekka. Det medførte at Muhammed og mange av hans tilhengere måtte flykte. Han hadde allerede skaffet seg en del venner i Yathrib, og søkte tilhold der. Der fikk han, som nevnt tidligere, flere tilhengere, og gikk til angrep på Mekka. Etter tre slag var Mekka erobret.

Krigene fortsatte, og da Muhammed døde i 632 var store deler av den arabiske halvøy, og store områder i nord overtatt av ham og islam.

Det er verd å merke seg at Muhammed giftet seg med 6 år gamle Aisha. Han hadde ingen problemer med å sende sine egne ut i oppdrag som var rene dødsfeller. Muhammed gjorde egentlig mye rart, og vi bør rett og slett være bekymret over at han er muslimenes idol og rettesnor.

Kalifatet

De islamske områdene ble et kalifat som lå under islam. Muslimene kranglet om hvem som skulle bli kalif, Muhammeds etterfølger som leder for den islamske verden. Krangelen førte til en splittelse i det vi kjenner som sunni og sjia. Denne uenigheten medførte at bare en av de fire første kalifene døde en naturlig død.

Kalifatet har opp gjennom årene hatt varierende makt og hatt forskjellige maktsentra, men har alltid hatt de samme hovedmålene. Man ønsker selvfølgelig å underkaste seg flere tilhengere og mer land og dermed ressurser. I stor grad har kalifatet fortsatt Muhammeds politikk, og det har ofte gjort forsøk på utvidelse, noen ganger med seier og andre ganger med tap.

Kalifatet er Dar al-Islam, Islams Hus. Verden utenfor er Dar al-Harb, Krigens Hus. Målet er at hele verden skal bli Dar al-Islam.

Islam vokste nordover, vestover og østover. Fremdeles er Nord-Afrika i all hovedsak muslimsk, og muslimene har også hatt en periode på 771 år med styre av store deler av Spania og Portugal. Østover har islam stukket seg helt til Indonesia. Nordover trekker det langt inn i land som tidligere lå under Sovjetunionen. Det meste av denne utvidelsen har skjedd ved hjelp av krig, folkemord og andre voldeligheter.

Frem mot 1900-tallet mistet kalifatet, Det Ottomanske Imperium, mye av sin makt. Vestlige styrer tok mer og mer over, og skapte stater og land. Da Atatürk i 1924 erklærte Tyrkia som en sekulær stat var det i praksis en nedleggelse av kalifatet.

Dette falt mange muslimer tungt for brystet, og de ser kalifatets fall som et resultat av vestlig påvirkning.

Det Muslimske Brorskap

Som en konsekvens av nedleggelsen av kalifatet, ble Det Muslimske Brorskap dannet i 1928. Organisasjonen hadde en enorm vekst. Målet er en gjenopprettelse av kalifatet, og historien viser at Brorskapet følger Allahs bud om krig og voldsbruk. Derfor er de i teorien forbudt i opprinnelseslandet Egypt. (Representanter er «uavhengige» .)

Til å begynne med var Brorskapet en slags hjelp for forvillede muslimer, som følte at de uten et kalifat og med vestlig styre, ikke lenger hadde mulighet til å leve i tråd med sin overbevisning. Brorskapet samlet inn penger og bygde moskéer og Koran-skoler.

Etter at Brorskapet ble forbudt i Egypt, flyttet mye av aktiviteten seg østover, noen bare til østsiden av Nilen, fra gammelt av kalt «den døde siden», mens andre reiste lenger, til Saudi-Arabia. Der drives det fremdeles Koran-skoler, og av kjente elever kan jeg nevnte Osama bin Laden. Vår egen Mohyeldeen Mohammed går også på Koran-skole. Om dette er en Brorskaps-skole vites ikke.

Brorskapet har en enorm makt, mer enn vi kan forestille oss. Finansiert med oljepenger og bistandspenger har de avdelinger eller underavdelinger i over 70 land. De har startet politiske partier og et vell av organisasjoner. Al Qaida, Hamas og Jihad er noen av disse. Deres bankforbindelse, al Taqwa, ble raidet etter 9|11, og av dokumentene som ble beslaglagt, er en slags overordnet plan for overtakelse av den vestlige verden.

Norge er ikke noe unntak når det gjelder Brorskaps-organisasjoner. Islamsk råd er Brorskapets forlengede arm i Norge. En liten pekepinn på Brorskapets makt er at prester og myndigheter måtte ty til Islamsk råd og dermed Brorskapet for å få fred etter bråket om Muhammedtegningene.

Hassan al Banna, som startet Brorskapet, var en stor beundrer av Hitler. En annen sentral skikkelse i Brorskapet er Amin al Husseini. Han var med i fronten i folkemordet i Armenia, ble etterhvert stormufti av Jerusalem og var også en beundrer av Hitler. Husseini møtte Hitler, noe som ga grunnlaget til et samarbeid. Brorskapet ble brukt til spionasje, og det ble opprettet to muslimske SS Waffen-avdelinger i Bosnia. Han var også med å opprette Den Arabiske Liga.

Nazisme var allerede utbredt i deler av den islamske verden fra tidlig på 30-tallet. Man hadde haugevis med nazistiske organisasjoner, og de mest fremtreden var «Unge Egypt», med rot i Brorskapet, og Sosialnasjonalistisk parti i Syria. Mens Husseini var i Bosnia, sørget han for at 200.000 kristne, 22.000 jøder og 40.000 sigøynere ble drept.

Amin al Husseini er etter sigende grandonkelen til Yassir Arafat og var læremesteren til verdens eneste terrorist med en fredspris på peishylla.

Sharia – Når religion blir politikk

Muslimer følger Koranen. Den er deres rettesnor. Under den finner man Sunnah og Hadithene. Under der har man (i utgangspunktet) en kalif. Så har man emirer og imamer. Ut fra Koranen har disse utarbeidet leveregler, kalt sharia. Sharia omfatter alt fra trivielle regler, til hvordan man skal styre sivilisasjonen.  Sharia styrer ekteskap, arverett, æreskodekser osv.

Sharia er lover gitt av Allah gjennom åpenbaringene til Muhammed. På samme måte som alt annet i Koranen er dette ufravikelig. Der det er tvil om hva Koranen sier, vil det, når spørsmålet er aktuelt, utgis en fatwa av de geistlige. En fatwa er en slags presisering eller bekreftelse.

I praksis vil dette si et styresett som en enkel mann fant på for 1.400 år siden. Kvinnen arver bare halvparten av det en mann gjør. En mann kan skille seg på flekken. En kvinne sliter lenger, og skilsmisseønsker fra kvinner er sjelden vare. Avstraffelsesmetoder er avkapping av hender og føtter, henging, halshugging, pisking og steining.

Musikk og dans er forbudt, det er ikke lov å skrive bøker, det er ikke lov til å se på filmer, annet enn hvis det kommer «ovenfra», altså fra høyerestående muslimer. Sex utenfor ekteskapet er strengt forbudt. Det er ikke lov til å kritisere eller stille spørsmål ved Koranen, Muhammed eller Allah. Det er dødsstraff for frafall.

Ettersom sharia er gitt av Allah, er det ingen som kan sette seg over dette lovverket.

Vi har allerede en shariapreget barnehage og skole. To ganger er det tatt til orde for shariadomstol. I disse dager er det et ønske om at bankene kan innføre sharialån.

En eventuell innføring av sharia, selv i småsaker som banklån, er et aksept  av hva sharia står for og er helt i tråd med muslimenes planer og ønsker. Diskriminering av kvinner i ekteskap og arvesaker er ikke noe vi trenger her i landet. En lov som ikke setter foten ned for «lett mishandling» av kvinner har vi ikke noe bruk for.

Jihad

Jihad kan best oversettes med kamp eller krig. Det er to typer jihad. Den ene typen jihad er muslimens indre kamp for å bli en så ren muslim som mulig. Dette kalles Den Store Jihad. Den andre delen, Sverdet eller Den Lille Jihad, er kampen mot «det onde», altså vantro, kristne og jøder, ja for så vidt alt som kan krype og gå bortsett fra muslimer. Vel, ikke alle muslimer heller. Selv konvertitten Yousef Assidiq forsvarer forfølgelsen av Ahmadiyya-muslimer.

Jihad er kampen for islam, både innad og utad. Som muslim er man pliktig til å utføre jihad.

Konklusjoner

På bakgrunn av det ovenstående, og med et våkent blikk på det samfunnet vi ser i dag, for oss nordmenn først og fremst i Oslo, men også i andre vestlige lands store byer, er det for meg veldig enkelt å trekke noen konklusjoner. For meg er det åpenbart at alt som skjer, skjer i henhold til Koranen, de andre hellige skriftene, Brorskapet og deres planer og vyer.

Innvandring

Innvandringen har sin rot i Koranen, og den samme beskjeden er gjengitt av mange muslimske ledere opp gjennom årene.

• Koranen 9:20
  De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de står høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem.
• Houari Boumedienne, president i Algerie i en tale i FN i 1974
  «En dag vil millioner av mennesker reise fra den sørlige halvkule og til den nordlige halvkule. De vil ikke komme som venner. De vil komme for å nedkjempe den. De vil nedkjempe den med sine sønner. Våre kvinners fruktbarhet vil gi oss seier.»

I tillegg til dette kan man finne hundrevis av videoer på YouTube der alt fra geistlige til andre typer forståsegpåere jubler over fremgangen i overtakelsen, og skryter av at de har fått det til uten krig og på en listig og snedig måte.

Integrering

Hvis man tar et verdenskart, og skraverer de landene som i all hovedsak er muslimske, og tar et nytt kart og skraverer hvilke land de som har vanskeligst med å integrere seg i det norske samfunnet, vil man ha omtrent like felter skravert på begge kartene. Vi har tatt i mot innvandrere fre Det Fjerne Østen og og fra Sør-Amerika. Dette har gitt integreringsproblemer som har vært overkommelige og som har gått over etterhvert. Dette ser ikke ut til å skje med muslimer. Finnes svaret på det i Koranen?

• Koranen 5:10
  Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, disse er helvetes beboere.
• Koranen 5:51
  Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige!

Vantro blir også omtalt som hunder og svin i Koranen. (5:60) Svin er haram (religiøs styggedom) og hunder er plageånder og udyr.

Det er jo ikke noe rart at man ikke vil blande seg med plageånder og udyr fra helvete. Dessuten er det åpenbart en stor mulighet for at man vil vende islam ryggen, ser det ut til, og det er jo den ultimate synd.

Det er også andre åpenbare grunner. Muslimer kan ikke følge norske tradisjoner, norsk kultur eller norsk lov. Sharia, Allahs egen lov står over alt som er menneskeskapt. Integrering vil bety det samme som å akseptere norske lover og kultur.

Man kan ikke og vil ikke integrere seg. Og med vestlige myndigheters naivitet, er det heller ingenting som tilsier at man må.

Terror

Jihadister er islams frontkjempere. De er de ultimate muslimer, og står først i rekken i krigen mot jødene, de vantro og den vestlige verden. Terroren er fundert i Koranen, og bejubles av majoriteten av muslimene. Terroren er hellig krig, og helt i tråd med hva Allah forventer.

• Koranen 4:89
  De vil at dere skal være vantro, som de selv er vantro, slik at dere blir like. Slutt dere ikke til noen av dem, før de drar ut for Guds sak! Hvis de snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til venn eller hjelper (…)
• Koranen 4:91
  Dere vil finne andre som ønsker å leve i fred med dere og med sine egne. Hver gang de forledes til strid, bringes de til fall. Hvis de ikke holder seg unna dere, tilbyr fred og legger bånd på seg, pågrip dem og drep dem der dere finner dem. Overfor disse har Vi gitt dere klar fullmakt.
• Koranen 8:39
  Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Gud! Men om de gir seg, så ser Gud visselig det de gjør.
• Koranen 8:60
  Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Guds og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. Men Gud kjenner dem. Alt dere legger ut for Guds sak, får dere fullt igjen. Dere skal ikke lide urett.
• Koranen 9:5
  Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, nåderik.
• Koranen 47:4
  Når dere møter de vantro i kamp, så gå løs på dem til de er helt nedkjempet, og bind stramme bånd. Og etterpå, frigivelse eller løsepenger, så krigen legger fra seg sin byrde. Slik er det. Om Gud ville, kunne Han selv ta seg til rette overfor dem, men Han ønsker å sette noen av dere på prøve gjennom andre. De som kjemper og dør for Guds sak, deres gjerninger lar Han aldri løpe ut i intet.

Disse jihadistene er kun et verktøy for Allah. Det vil si at terroren ikke blir utført av ekstreme islamister, men av Allah selv. En muslim kan ikke betvile Allahs vilje, og derfor jubles det i gatene i muslimske byer når to fly treffer World Trade Center og derfor jubler «norske» muslimer når Mohyeldeen Mohammed truer med terror i Norge.

• Koranen 8:17
  Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!

Det er rett og slett forbudt for en muslim å la være å ta del i jihad.

• Koranen 8:16
  Den som denne dag vender dem ryggen til flukt, såfremt han ikke vender tilbake til striden, eller slutter seg til en annen avdeling, han har pådratt seg Guds vrede, og helvete blir hans herberge. Et sørgelig endelikt!
• Koranen 9:16
  Trodde dere vel at dere skulle bli latt i fred, når Gud ennå ikke vet hvem av dere som har kjempet, og ikke slutter vennskap med noen annen enn Gud, Hans sendebud og de troende?

Voldtekter, ran og annen kriminalitet

Dette er egentlig bare terror light. Det er et av flere bidrag i et nokså virksomt forsøk på å gi oss en følelse av avmakt og nytteløshet. Det er også en demonstrasjon om at islam og muslimer via sharia står over norsk lov. Slik rov er, som det meste annet også nedfelt i Koranen. Muslimer forteller oss hele tiden at Vesten er i krig med dem, mens sannheten er jo at de, ved sine frontkjempere, jihadistene, har erklært krig mot oss. I krig er alt tillatt. Man kan ta slaver, ta for seg av motstanderens eiendeler og ikke minst hans koner og døtre.

Når alle overfallsvoldtekter de siste tre årene har blitt utført av «ikke-vestlige» innvandrere, så kan vi sjekke topplisten over ikke-vestlige innvandrere. Da finner vi stort sett innvandrere fra muslimske land. Ut fra dette kan vi konkludere med at de aller fleste av overgriperne har vært muslimer. Ingen kan overbevise meg om at dette er en tilfeldighet. Det går heller ikke an å overbevise meg om at det er et resultat av fattigdom og undertrykkelse, slik mange har en tendens til å unnskylde alt det negative med. Man blir ikke bokstavelig talt ustyrlig kåt av å være fattig.

I Sverige står «ikke-vestlige» innvandrere bak alle eldreran hittil i år. I Frankrike blir 2.500 politimenn skadet hvert år i forbindelse med arrestasjoner av «ikke-vestlige» innvandrere.

• I denne saken blir det for omfattende å referere versene i Koranen. Et helt kapittel er viet dette emnet. Sjekk Sure 8.

Moderate muslimer

Vi hører hele tiden at det er moderate muslimer og ekstreme muslimer.  En muslim er en muslim, så enkelt er det. Enten tror man på guden sin eller så gjør man det ikke. Tror man på denne guden, så må man jo også tro på det han har sagt. I islam er det ikke valgfritt hva man tror er sant og hva man tror er usant. Man kan ikke være nesten muslim. Dermed finnes det ikke moderate muslimer.

Det finnes dog muslimer som er villig til å gå lenger enn andre i sin jihad. De sprenger, skyter og slakter med kniv. Disse kalles islamister eller jihadister. Men, kan man si at muslimer som stilltiende aksepterer terror, kriminalitet og andre negative ting er moderate? Er det moderat å juble til terrortrusler mot Norge? 3.000 «moderate» muslimer gjorde det i februar i år. At 6-9 mennesker dukker opp i en slags mot-demonstrasjon skaper en viss ubalanse.

Det er moderate muslimer i Norge som voldtar, raner og dreper. I Sverige er det moderate muslimer som angriper Lars Vilks. I Danmark er det moderate muslimer som forsøker å drepe Knut Westergård. Det er moderate muslimer som skyter på William Nygaard. Det er moderate muslimer som dreper Theo van Gogh. Det er moderate muslimer som ønsker å skyte meg. Eller er dette bare muslimer som muslimer flest?

- Ja, men jeg jobber sammen med to muslimer jeg. Kjekke karer det. De jobber og står på. Er akkurat som oss andre, og synes terror er utilgivelig.

Mmm. Selvfølgelig. Hadde alle oppført seg som jihadister hadde vi jo kastet dem ut for lenge siden. Da ville jo selv den mest islamforherligende nordmann innse poenget. Du skal ikke se bort fra at du er offer for et aldri så lite innslag av jihad. I kampen for islam er det nemlig lov til å lyve. Det heter al Taqiyya.

Multikultur og berikelse

Vi hører hele tiden om multikultur og berikelse. Dette er argumentasjon jeg aldri har forstått. Hva har muslimske land bidratt med de siste 1.000 årene? Ingen verdens ting. Fra å være et blomstrende samfunn frem til al Ghazali fjernet all form for fornuft, og dermed muligheten til utvikling, har den islamske delen av verden ikke så mye å skryte av.

Det blir ikke funnet opp noe. Enhver oppfinnelse du vil finne fra 1.100 tallet og frem til i dag vil med nærmest 100% sikkerhet være både funnet opp og produsert i et ikke-muslimsk land. De produserer ingenting. Ikke annet enn olje. Og den må det i stor grad vestlige eksperter til for å pumpe opp.

Når det gjelder kultur og tradisjoner er det heller ikke så mye å by på fra muslimer. Sharia forbyr musikk, dans, maling, bokskriving, film og mange andre ting som vi mener beriker våre liv.

Islams kultur i denne forbindelsen er rett og slett fraværende. Islam har ingenting å tilby oss. Vi lever i 2010. Muslimene lever i middelalderen. Hva ville vikinger hatt å tilby oss i dag? Ingenting.

Multikultur og berikelse er derfor bare unnskyldninger for en villet eller en påtvunget politikk om innvandring fra MENA-land, som har kommet ut av kontroll, og som man åpenbart ikke klarer å stoppe.

Når alt kommer til alt er det jo på det rene at de vil ta fra oss noe. Kristne symboler, grisetegninger (eh…, tegninger av griser), ytringsfrihet og ikke minst penger.

Samtidig vil de ikke gi noe. De vil ha hijab i politiet og i rettsalen, de vil ha egne lover i henhold til sharia, de vil ha egne rettigheter, de vil bli kvotert, de firer ikke på sitt syn på blonde, norske damer eller homoseksuelle.

Myndighetene vil ikke gi oss et innvandringsregnskap. Dette er egentlig litt merkelig. Ettersom innvandring er så fint for oss, og fordi flere og flere blir mot innvandring, ville et innvandringsregnskap med positivt resultat endre mange nordmenns syn på dette.

Når Statistisk Sentralbyrå og myndighetene ikke  vil, har vi heldigvis andre som klarer å regne. Human Rights Service har laget et slikt regnskap, basert på tall fra SSB. Deres konklusjon er at hver ikke-vestlig asylsøker koster Norge over 17.000 kroner. Ikke-vestlige innvandrere koster 8.000 kroner. Vestlige innvandrere koster ingenting, de bidrar med mellom 2.500 og 3.000 kroner.

De siste årene har det kommet rundt 20.000 asylsøkere i året. 20.000 x 17.000 = 340.000.000. 20.000 innvandrere x 8.000 = 160.000.000. Integreringskostnader = ca. 9.000.000.000. Vi er oppe i 9,5 milliarder, og da er ikke indirekte utgifter tatt med. Dette er mer enn det koster å drifte NAV.

Religion eller politisk ideologi?

Man blir ofte beskyldt for å hate religiøse mennesker og da selvfølgelig muslimer om man kritiserer dem. Jeg har vært med i diskusjonsfora hvor tråder har blitt stengt av administrator for brudd på Strl 135a, altså rasismeparagrafen. Den sier at man ikke har lov til å spre hat mot en religion.

For meg kan folk tro på akkurat hva de vil. Tro er for meg en sak mellom den troende og hans gud.

Islam er kun en liten del religion. Muslimer tilber Allah, forguder Mohammed, har religiøse ritualer og annet innhold som dreier seg om religion. Det er ikke det jeg klager på.

Det jeg klager på er ideologien som ligger bak. Bare det at de ikke har fornyet sin ideologi på 1400 år er jo oppsiktsvekkende nok, og burde automatisk være noe vi burde forkastet.

Vi har allerede sett på den åpne naziperioden på 30-tallet og fremover. Den varte frem til slutten av 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet. Hvor stor forskjell er det egentlig på den nazistiske ideologien og islamsk ideologi?

Begge er antidemokratiske, og ønsker jødene utryddet. Islam går lenger og vil utrydde alt annet enn muslimer. Begge ideologier deler ønsket om et verdensstyre, med en utpekt leder, nazismen ved Det Tredje Riket og en führer, muslimene med Dar al-Islam og en kalif. Begge har nokså rigide leveregler. Begge ønsker å begrense ytringsfriheten. Ingen av dem har noe i mot voldsomme metoder for sin utvidelse, folkemord ligger i begges historie. Nazistisk motiverte drap er det ikke så ofte vi opplever lenger. Islam de siste 1.400 årene tatt livet av 270-280 millioner mennesker, og det er ingenting som tyder på at dette har stoppet opp.

Antall aksjoner etter 9|11 er mange, og fra The Religion of Peace har vi lånt dette bildet, som hele tiden oppdateres med tall over dødelige terroraksjoner rundt om i verden:

Oppsummering

Ingenting av det negative som skrives om islam er rasisme. Islamkritikere mobber ikke muslimer for at de tror at jorden er flat eller at Satan søker tilhold i nesa om natten. Det er ikke troen vi er ute etter, men det er den nazistiske middelalderideologien som muslimer og islam trekker med seg.

Hadde vi kritisert KKK er det ingen som hadde sagt vi var uvitene eller fordomsfulle. Vi kunne til og med mobbet dem for den latterlige drakten de bruker, og ingen ville reagert på det. Men når vi skriver negativt om en rasistisk, fascistisk og til dels nazistisk ideologi, da er vi med ett uvitende mennesker med fremmedfrykt og hat, fordi ideologien er skjult bak en religion, en religion vi av en eller annen årsak må respektere mer enn religionen landet er tuftet på.

Har du lest helt ned hit, håper jeg at du forstår meg og mine meningsfeller bedre.

Dette er et budskap jeg gjerne vil at folk skal lese. Derfor står du fritt til å dele dette på vanlig vis på Facebook eller Twitter. Kopier og send på e-post, bruk det i bloggen din.

Islam - En gang for alle, 10.0 out of 10 based on 5 ratings

Relaterte innlegg:

1. Lær urdu og løs alle problemer
2. Pat Condell – The trouble with islam
3. CIA om utviklingen
4. Opptøyer i Frankrike
5. Terrorplaner i Norge