Jeg går utifra at nettsiden dere ikke vil nevne navnet på, er Document.no. Og, ja, den har minst
to religiøse agendaer. Den ene er en transcendental religiøs agenda, nærmere bestemt en kristen
agenda. Den andre er en sekulær religiøs agenda som er en kollektivistisk og en egalitaristisk agenda:

«Marxism is a religion. It presents, first, a system of ultimate ends that embody the meaning of
life and are absolute standards; and, secondly, a guide to those ends which implies a plan of
salvation.» – Joseph Alois Schumpeter

Forskjellen mellom den intellektuelle eliten og den politiske eliten i Norge (og resten av
vesten) på den ene siden og Document-gjengen på den andre siden, er at førstnevnte omfavner både
den økonomiske marxismen og kulturmarxismen, mens sistnevnte er bare økonomiske marxister og avviser kulturmarxismen. Når til og med det republikanske partiet i USA er infisert av marxismen (+ her), så er ikke det rart at de borgerlige i Norge også er det – ja, de borgerlige fremmer til og med stalinisme (stykkprisfinansiering). 

Document bidrar med å fremme marxismen bl.a. ved å gjenta det loslitte mantraet om at rasisme,
nazisme og fascisme er noe som hører høyresiden til: 

«I
artikkelen Ikke skyld på islam for Toulouse-drapene, påpekte West det han oppfattet som en
kosmopolitiske elites og aviskommentatorers innledende, tilsynelatende glede av det som kunne
fremstå som høyreekstremistisk motiverte drap. Som Aftenposten benyttet f.eks. avisen Independent
anledningen til å stille spørsmål ved Frankrike som samfunn og hvorvidt president Nicolas
Sarkozys ‘ytre høyre-retorikk hadde pustet til det etniske hatets flammer’.» 

og  

«Den britiske
organisasjonen Hope Not Hate (HnH), som både TV2 og ABC Nyheter finner det for godt å omtale som
bare antirasistisk, har utarbeidet en rapport om høyreekstremisme i Europa. Ifølge rapporten skal
det finnes 133 ulike typer organisasjoner i Europa, hvorav syv i Norge, som kan betegnes som
høyreekstreme.»   

samt   

«Det er opplest
og vedtatt at hovedtiltalte gjorde en høyreekstrem hilsen.»  

Dette er bare et knippe utvalg fra den siste uken, mens her syns Hans Rustad å
sutre over at synet han er selv med på å fremme, gir utslag som gjør ham ubekvem: «Bernt Hagtvet
skriver i en artikkel i siste Dag og Tid om fremveksten av et nytt høyre i Europa som bruker
forsvar av kristendommen og europeisk sivilisasjon som fanesaker. Det hele er meget forvirrende
tenkt, men det skapes et skremmebilde: visse symboler skal skremme og forbindes med fascisme.
Også en bestemt form for kristendom. Hvis man tror og er politisk konservativ, er man suspekt.
Sagt i kortform: også Kristus kobles nå til det brune. Også Kristus kan være fascist.»    

At denne illusjonen om høyresiden får leve videre, er det bare venstresiden (marxismen) som har alt å vinne på.     

«It will be seen that, as used, the word ‘Fascism’ is almost entirely meaningless. In conversation, of course, it is used even more wildly than in print. I have heard it applied to farmers, shopkeepers, Social Credit, corporal punishment, fox-hunting, bull-fighting, the 1922 Committee, the 1941 Committee, Kipling, Gandhi, Chiang Kai-Shek, homosexuality, Priestley’s broadcasts, Youth Hostels, astrology, women, dogs and I do not know what else.            
Yet underneath all this mess there does lie a kind of buried meaning. To begin with, it is clear that there are very great differences, some of them easy to point out and not easy to explain away, between the régimes called Fascist and those called democratic. Secondly, if ‘Fascist’ means ‘in sympathy with Hitler’, some of the accusations I have listed above are obviously very much more justified than others.        
Thirdly, even the people who recklessly fling the word ‘Fascist’ in every direction attach at any rate an emotional significance to it. By ‘Fascism’ they mean,
roughly speaking, something cruel, unscrupulous, arrogant, obscurantist, anti-liberal and anti-
working-class. Except for the relatively small number of Fascist sympathizers, almost any English person would accept ‘bully’ as a synonym for ‘Fascist’. That is about as near to a definition as this much-abused word has come.                                             
But Fascism is also a political and economic system. Why, then, cannot we have a clear and generally accepted definition of it? Alas! we shall not get one — not yet, anyway. To say why would take too long, but basically it is because it is impossible to define Fascism satisfactorily without making admissions which neither the Fascists themselves, nor the
Conservatives, nor Socialists of any colour, are willing to make. All one can do for the moment is to use the word with a certain amount of circumspection and not, as is usually done, degrade
it to the level of a swearword.» – George Orwell, What is Fascism? (1944)   

Som vi ser, var ordene «fascisme» og «fascist» meningsløse allerede i 1944 og ble bare brukt som
skjellsord. Det er dette venstresidens propaganda-apparat har utnyttet til fulle for å dytte fascismen over på høyresiden, men sannheten er at fascismen oppstod i Italia som et resultat av splittelse i Det Italienske Kommunistparti som en følge av uenighet om noen detaljer.                                      
Mussolini-fascismen var ikke rasistisk. Det var Hitler-fascismen som var rasistisk, men Hitler var likevel helt i tråd med marxistisk tenkning som er kollektivistisk, mens høyretenkning er individualistisk.                                       

Hitler var en sosialist og nasjonalsosialismen ligger omtrent der SV ligger i det politiske landskapet. Dette bekrefter norsk samtids kanskje mest profilerte nasjonalsosialister, Tore Tvedt som støtter SV. Noen av grunnleggerne av SV var da også gammelnazister.